TRELLER I VIKINGERTIDEN!

I vikingertiden fantes det mennesker som sjelden satte sine spor i vår historie. Disse menneskene var treller, mennesker eid av andre. Trellene var mennesker oppvokst som slaver på gårder eller røvet bort fra hjemlandet, og solgt eller ble brukt som slaver til høvdingene som eide skipet de ble røvet bort med.
Problemstilling: Hvordan levde trellene og hvilken rolle spilte de i vikingertiden?
Treller i vikingertiden var lavere en et husdyr, de var en persons eiendom som ikke hadde rett til å stille noen krav eller rett frihet. De fleste trellene var fanger vikingene hadde med seg fra tokt, mens andre ikke hadde noe annet valg hvis de ville overleve kalde vintre og få mat i magen. Barn som ble født av treller ble trell selv, barna hadde ikke noen anna valg en å begynne å jobbe med en gang de kunne gå. De fleste store høvdinggarder hadde treller som arbeidet for dem helt ned i fire års alderen. Det var ikke noe kjære mor får trellbarna, de jobbet fra morgengry til langt ut på kvelden. Og når ungene var for små til å straffes når de mistet noe eller gjorde feil var det moren som tok i mot pisken eller slagene fra overhodet, men trellungene var ikke så gamle før de måtte ta straffen selv.
Grunnen til at vi i det hele tatt vet om trellene i vikingertiden, er pågrunn av de gamle norske lovene. Hele sammfunnsbildet til vikningene kan beskrives ut fra lovene, fra hvilken rang folk hadde eller hvor stor rikdom de hadde. Det finnes et mangfold av treller i disse lovene, spesielt i landskapslovene på 1100 tallet. Trellene spilte en stor rolle får økonomien til høvdingen. Spesielt i jordbruket der de gjorde et utsøkt arbeid, med å lage frodige lange jorder. De store frodige jordene son viste mer av høvdingene makt, skjedde mange dødsfall av trellene. Siden de ikke kunne bestemme arbeidsmengden eller hvor raskt de skulle jobbe kollapset trellene mange ganger på jordene. Det var selvfølgelig ikke bare på jordene trellene spilte en stor økonomisk rolle. De spilte også en stor rolle innen handel, de ble solgt til Østen der det var stor drift av menneskehandel i middelalderen.
Det var stor forskjell fra gard til gard når det gjaldt levevillkårene til trellene. På de fleste garder hadde trellene lite mat, bare klærne de gikk i, hvis de var heldige hadde de en liten seng laget av halm. På disse gardene var det stort mangfold av trellene som døde, de døde av kulde, kollapset av sult og utmattenhet, i noen tilfeller ble de også slått i hjel. Det var selvfølgelig ikke lov og slå i hjel trellene, men de var ingen som stoppet det eller brydde seg om det når det skjedde. På noen få garder rundt omkring levde trellene bra, de var fortsatt i lavere rang enn hunder men de fikk nok mat, varme klær om vinteren, et sted å sove, ble sjelden slått og fikk nesten jobbe i sitt eget tempo.
Noen av trellene var fanger fra viking tokter mens andre ble født som trell eller hadde ikke noe annet valg hvis de ville overleve. Trellene levde og ble behandlet forskjellig fra gard til gard, og selv om vi ikke vet så mye om dem så spilte de en stor rolle får økonomien i landbruken og handel.

Kilder: Aschehougs Norges Historie bind2, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon nr14 og Daria.no(slaver).