KLEBERSTEINBRUDDET I SANDBEKKDALEN PÅ KVIKNE!
Klebersteinbruddet som finnes i Sandbekkdalen på Kvikne som er det eldste klebersteinbruddet i verden. Det var også her den oppstod som en størkningsbegart dypet av en vulkan i aktivitet. Den høye temperaturen i vulkanen dannet klebersteinen.
Kleberstein er en stein som opptrer aldri alene, du finner den alltid med andre bergarter. Hoved mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. Den har også mindre mengder med magnesitt, magnetitt, pyritt, pluss en hel rekke andre mineraler.
Kleber som du finner i fjellet er grå, men den kan også være grønn-hvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.
Kleberstein blir brukt til mye, spesielt i bronse og jern alderen. Her utkonkurrerte klebersteinen kjeramikkproduksjonen. I slutten av 1800 tallet ble klebersteinen tatt mer i bruk som byggerstein. Den ble et viktig hovedmaterial i mange kirker. Nidaros Domkirke er en av kirkene det har blitt brukt kleberstein i. Det var mange som brukte klebersteinen i husredskaper, noen av husredskapene den ble brukt til var spinnhjul, kokekar og støpeformer.
I dag har vi klebersteins gryter og peiser som blir mye brukt på setre og hytter. Vi har også kleberstein ovner siden steinen har den gode egenskapen med å tåle høy varme.
Redskapet som man brukte når de tok ut kleberstein var trespader i forskjellige fasonger og størrelser, de brukte også kvase redskaper som tverrøks.
Klebersteinen ble først oppdaget i 1952 i forbindelse med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid. Klebersteinsbruddet ble funnet da arkeologen Arne Skjølvsvold i 1969 gjorde undersøkelser i bruddet. Her fant han ut at over 3000 til 4000 gryter har blitt tatt ut, og noen gamle trespader som ble levert til oldsak samlingen i Oslo. Arne fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på kvikneskogen.
Noen av metodene arkeologer bruker for å finne klebersteinsbruddet er radiologisk datering og karbon -14 datering.
I dag er det fredet kulturminner, her er det ikke lov til å gjøre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte og skjule kulturminner. Dette er bra for klebersteinsbruddet fordi da kan det få være i fred uten om at noen ødelegger en liten viktig del av Norges historie. For å bevare klebersteinen har Hedemark bestemt seg for å lede bort alt vann som legger seg i sprekker rundt bruddet og som løser opp klebersteinen. De vil også gjøre alt de kan slik at ikke sporene etter klebersteinsbruddet blir borte.
Klebersteinsbruddet er en del av Norges historie som folk burde se. Det burde ha vært skilter på riksvei 3 opp til bruddet. Ved bruddet kan det være et skilt med dens historie og at man må respektere kulturminnet. Vi kan også sende ut brosjyrer som er til rette lagt for barn, ungdom og voksne. Man kan oppfordre skoler til å dra opp dit på skoleturer siden det er en del av Norges historie. Det er mye man kan gjøre for å folk opp til klebersteinsbruddet, men man må passe på slik at vi ikke forsøpler det.
Kilder: http://www.lovdata.no,www/.http//no, wikipedia .org/wiki/Kleberstein, http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765 og tidslinjer1 historie vg2.
Klebersteinbruddet som finnes i Sandbekkdalen på Kvikne som er det eldste klebersteinbruddet i verden. Det var også her den oppstod som en størkningsbegart dypet av en vulkan i aktivitet. Den høye temperaturen i vulkanen dannet klebersteinen.
Kleberstein er en stein som opptrer aldri alene, du finner den alltid med andre bergarter. Hoved mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. Den har også mindre mengder med magnesitt, magnetitt, pyritt, pluss en hel rekke andre mineraler.
Kleber som du finner i fjellet er grå, men den kan også være grønn-hvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.
Kleberstein blir brukt til mye, spesielt i bronse og jern alderen. Her utkonkurrerte klebersteinen kjeramikkproduksjonen. I slutten av 1800 tallet ble klebersteinen tatt mer i bruk som byggerstein. Den ble et viktig hovedmaterial i mange kirker. Nidaros Domkirke er en av kirkene det har blitt brukt kleberstein i. Det var mange som brukte klebersteinen i husredskaper, noen av husredskapene den ble brukt til var spinnhjul, kokekar og støpeformer.
I dag har vi klebersteins gryter og peiser som blir mye brukt på setre og hytter. Vi har også kleberstein ovner siden steinen har den gode egenskapen med å tåle høy varme.
Redskapet som man brukte når de tok ut kleberstein var trespader i forskjellige fasonger og størrelser, de brukte også kvase redskaper som tverrøks.
Klebersteinen ble først oppdaget i 1952 i forbindelse med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid. Klebersteinsbruddet ble funnet da arkeologen Arne Skjølvsvold i 1969 gjorde undersøkelser i bruddet. Her fant han ut at over 3000 til 4000 gryter har blitt tatt ut, og noen gamle trespader som ble levert til oldsak samlingen i Oslo. Arne fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på kvikneskogen.
Noen av metodene arkeologer bruker for å finne klebersteinsbruddet er radiologisk datering og karbon -14 datering.
I dag er det fredet kulturminner, her er det ikke lov til å gjøre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte og skjule kulturminner. Dette er bra for klebersteinsbruddet fordi da kan det få være i fred uten om at noen ødelegger en liten viktig del av Norges historie. For å bevare klebersteinen har Hedemark bestemt seg for å lede bort alt vann som legger seg i sprekker rundt bruddet og som løser opp klebersteinen. De vil også gjøre alt de kan slik at ikke sporene etter klebersteinsbruddet blir borte.
Klebersteinsbruddet er en del av Norges historie som folk burde se. Det burde ha vært skilter på riksvei 3 opp til bruddet. Ved bruddet kan det være et skilt med dens historie og at man må respektere kulturminnet. Vi kan også sende ut brosjyrer som er til rette lagt for barn, ungdom og voksne. Man kan oppfordre skoler til å dra opp dit på skoleturer siden det er en del av Norges historie. Det er mye man kan gjøre for å folk opp til klebersteinsbruddet, men man må passe på slik at vi ikke forsøpler det.
Kilder: http://www.lovdata.no,www/.http//no, wikipedia .org/wiki/Kleberstein, http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765 og tidslinjer1 historie vg2.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar