The best funniest moment in this episode!

http://www.youtube.com/watch?v=t_4eJBkmC7E&feature=related

Barokken lever!

Vi har mye fra barokken også i dag, noe av det er instrumenter, og gammle ting som vi bruker som pynt i hjemmene våre dag.
Ovenfor har du noen bilder som viser noe fra barokken som vi har i dag.
Orglet var musikken i kirka i barokken, og dette instrumentet bruker vi også i kirkene i dag.
Veving var veldig populært i barokken, og i dag henger vi opp vevde tepper opp på veggene som pynt.
Det er ikke bare vevde tepper som er til pynt i noens hjem i dag, du har også stoler og lamper.

FILOSOFI, OG SYN PÅ KVINNER I ANTIKKEN PÅVIKER ETTERTIDEN!
Sokrates, Platon og Aristoteles er de mest betydningsfulle greske filosofene i historien.
Sokrates er den første filosofen som ble født Athen. Han brydde seg lite om naturvitenskap, det var mennesket og dems problemer som opptok det meste av tiden hans. Sokrates mente at det var en forbindelse mellom kunnskap og moral. Og mye av den moralske handlingen skyltes uvitenhet og er da ufrivillige, men det kunne læres. Dette var læren Sokrates delte og funderte på, rett handlig bindes til rett instinkt. Og med rett handlig kommer lykke. Han stilte også mange ironiske spørsmål som folk svarte på. Det Sokrates mente var kunnskap var kunnskapsbegrep som godhet, rettferdighet o.s.v. Man måtte vite hva rettferdighet var, og ikke bare utgjør en rett handling. Sokrates skrev aldri ned kunnskapen, teoriene og meningene sine. Den eneste grunnen til at vi i dag vet om Sokrates er pågrunn av lærlingen hans Platon.
Platon var født i Athen 427 f.kr, og var lærling hos Sokrates. Han tok i mot varige dype meninger og inntrykk av Sokrates, og han brukte Sokrates som talerør lenge etterpå.
Han grunnla i 387 den berømte filosofiske skolen som fikk navnet Akademiet i Athen. Det var her Platon tilbrakte mesteparten av livet sitt med å undervise. Platon utviklet Sokrates sin lære omforme allmennsbegrep til generelle artsbegrep. Du har eks begrepet hest istedenfor hester, og begrepet godhet istedenfor noen gode handlinger. Og utviklet etter hvert begrepene om til ideer.
Platon var også den første som utviklet et filosofisk system med viktige teorier innen fem hovedgrener, disse fem hovedgrenene kaller vi i dag forfotnoter til Platon.
De bestod av Metafysikk, Epistemologi, Etikk, Politikk og Estetikk.
Platon hadde stor suksess med Akademiet og påvirket mange hjerner, en av disse hjernene tilhørte Aristoteles. Aristoteles var født 384 f.kr i Makedonia, og var både gresk filosof og naturforsker. Vi vet ikke så mye om arbeidet Aristoteles siden de fleste skriftene hans gikk tapt, men forskere antar at av hans lære skrifter er vel bevart. Selv om de bare har funnet forelesningsnotatene han brukte å undervise med på skolen Lykeion, som han grunnla i Athen. Aristoteles var realist og ville studere alt i verden bare for å forstå den, han beskrev og systematiserte den fysiske verden som han kunne lukte, se og føle. Han delte også naturen opp i grupper ut fra begreper om planteriket, dyreriket og mineralriket. Han var også den største biologen i Europa, og ble kalt biologiens far. Og grunnleggeren av zoologi. Interessen hans for natur viste fram et godt filosofisk poeng: All kunnskap i verden begynner med observasjon. Han var også opptatt av mennesket dems moral om hvordan de skal oppføre seg mot hverandre, og at familie ikke er nok, men man må også ha trygghet i et stort samfunn for å være lykkelig. Men Aristoteles mente at kvinner manglet noe, og at kvinner var skade menn som ikke var selvstendig. De var jord mens menn var såmannen, og at barnet bare arvet fra mannen.






Aristoteles var en stor påvirkning i antikken, og mye av det han observerte og mente har forandret tenkemåten våres og utviklet kunnskapen vi har på naturen i dag. Aristoteles syn på kvinner ble påvirket av det samfunnet han oppvokste i. Han observerte alt, og siden han hadde så stor påvirkning på folk i den tida ble menn syn på kvinner som svake og at de passer bare i hjemmet forsterket. Aristoteles meninger har påvirket enkelt mennesker og religioner spesielt kristendommen, og mange mennesker følger sin religion etter punkt å prikke. Kvinner ble undertrykket i middelalderen og i antikken. Det er fortsatt mange land i dag der kvinner er i hjemmet, og blir sett på som svake, skade, tilbakestående menn. Og det eneste de skal gjøre er å lage mat og oppfostre barna. Det finnes også sekter i dag som lever slik som i gamle dager med de samme synene og meningene. Og kvinner er alltid ofrene, det er nesten som om samfunnet mener de er for svake til å gjøre noe kriminelt som å kidnappe, overgrep mot barn, stjele o.s.v. Hvis de i det hele tatt skal bli dømt for noe må det vær mye sterkere bevis enn det er for og døme en mann. Ledere i samfunnet har ikke forandret seg, det er menn som dominerer her som de gjorde i antikken og middelalderen. Og det er veldig sjelden at du ser en kvinne som er leder for en stor bransje og for like godt betalt som mennene. Jeg tror hvis Aristoteles hadde hatt et annet syn på kvinner hadde kvinner og menn hver mer like stilt rundt om i verden i dag, og vi har ikke hatt noen jobber som eigner seg best for menn eller omvendt.

http://www.filosofi.no/platon.html
http://home.c2i.net/bispehaugen/87-sokrates.htm
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon nr 1,12 og 13

Johann Gutenberg

KLEBERSTEINBRUDDET I SANDBEKKDALEN PÅ KVIKNE!

Klebersteinbruddet som finnes i Sandbekkdalen på Kvikne som er det eldste klebersteinbruddet i verden. Det var også her den oppstod som en størkningsbegart dypet av en vulkan i aktivitet. Den høye temperaturen i vulkanen dannet klebersteinen.
Kleberstein er en stein som opptrer aldri alene, du finner den alltid med andre bergarter. Hoved mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. Den har også mindre mengder med magnesitt, magnetitt, pyritt, pluss en hel rekke andre mineraler.
Kleber som du finner i fjellet er grå, men den kan også være grønn-hvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.
Kleberstein blir brukt til mye, spesielt i bronse og jern alderen. Her utkonkurrerte klebersteinen kjeramikkproduksjonen. I slutten av 1800 tallet ble klebersteinen tatt mer i bruk som byggerstein. Den ble et viktig hovedmaterial i mange kirker. Nidaros Domkirke er en av kirkene det har blitt brukt kleberstein i. Det var mange som brukte klebersteinen i husredskaper, noen av husredskapene den ble brukt til var spinnhjul, kokekar og støpeformer.
I dag har vi klebersteins gryter og peiser som blir mye brukt på setre og hytter. Vi har også kleberstein ovner siden steinen har den gode egenskapen med å tåle høy varme.
Redskapet som man brukte når de tok ut kleberstein var trespader i forskjellige fasonger og størrelser, de brukte også kvase redskaper som tverrøks.

Klebersteinen ble først oppdaget i 1952 i forbindelse med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid. Klebersteinsbruddet ble funnet da arkeologen Arne Skjølvsvold i 1969 gjorde undersøkelser i bruddet. Her fant han ut at over 3000 til 4000 gryter har blitt tatt ut, og noen gamle trespader som ble levert til oldsak samlingen i Oslo. Arne fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på kvikneskogen.
Noen av metodene arkeologer bruker for å finne klebersteinsbruddet er radiologisk datering og karbon -14 datering.
I dag er det fredet kulturminner, her er det ikke lov til å gjøre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte og skjule kulturminner. Dette er bra for klebersteinsbruddet fordi da kan det få være i fred uten om at noen ødelegger en liten viktig del av Norges historie. For å bevare klebersteinen har Hedemark bestemt seg for å lede bort alt vann som legger seg i sprekker rundt bruddet og som løser opp klebersteinen. De vil også gjøre alt de kan slik at ikke sporene etter klebersteinsbruddet blir borte.
Klebersteinsbruddet er en del av Norges historie som folk burde se. Det burde ha vært skilter på riksvei 3 opp til bruddet. Ved bruddet kan det være et skilt med dens historie og at man må respektere kulturminnet. Vi kan også sende ut brosjyrer som er til rette lagt for barn, ungdom og voksne. Man kan oppfordre skoler til å dra opp dit på skoleturer siden det er en del av Norges historie. Det er mye man kan gjøre for å folk opp til klebersteinsbruddet, men man må passe på slik at vi ikke forsøpler det.





Kilder: http://www.lovdata.no,www/.http//no, wikipedia .org/wiki/Kleberstein, http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765 og tidslinjer1 historie vg2.

Renessansen!

Renessanse betyr gjenfødelse, det er et godt ord på hva som skjedde på den tiden og det er nok ikke tilfeldig.
Før renessansen var Europa sittende fast i middelalderen der pest og sykdommer tok vekk store deler av folkemengden. Men når renessansen kom til Europa på ca 1350-1650 begynte folk å stille spørsmål som fikk dem arrestert og drept. Men litt etter litt gikk det kirkelige livssynet til et mer vitenskapelig livssyn, med grunnlaget av gjenfødelse av antikkens idealer og hvordan alt ble skapt. Litt etter litt ble folk mer og mer nysgjerrig og middelalderen begynte gradvis å løsne seg opp over hele Europa. Flere og flere mennesker begynte å interessere seg for enkeltmenneske, litteratur og kunst. Petrarca, Boccaccio og Shakespeare spilte en viktig rolle i litteraturens og kunstens forandringer.
Renessansen gjorde folk gladere og ga menneskene mer tro på seg selv og deres egenskaper.

RENESANSEN!
Laget av Leonardo Da Vinci