fredag 28. november 2008
torsdag 20. november 2008
KLEBERSTEINBRUDDET I SANDBEKKDALEN PÅ KVIKNE!
Klebersteinbruddet som finnes i Sandbekkdalen på Kvikne som er det eldste klebersteinbruddet i verden. Det var også her den oppstod som en størkningsbegart dypet av en vulkan i aktivitet. Den høye temperaturen i vulkanen dannet klebersteinen.
Kleberstein er en stein som opptrer aldri alene, du finner den alltid med andre bergarter. Hoved mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. Den har også mindre mengder med magnesitt, magnetitt, pyritt, pluss en hel rekke andre mineraler.
Kleber som du finner i fjellet er grå, men den kan også være grønn-hvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.
Kleberstein blir brukt til mye, spesielt i bronse og jern alderen. Her utkonkurrerte klebersteinen kjeramikkproduksjonen. I slutten av 1800 tallet ble klebersteinen tatt mer i bruk som byggerstein. Den ble et viktig hovedmaterial i mange kirker. Nidaros Domkirke er en av kirkene det har blitt brukt kleberstein i. Det var mange som brukte klebersteinen i husredskaper, noen av husredskapene den ble brukt til var spinnhjul, kokekar og støpeformer.
I dag har vi klebersteins gryter og peiser som blir mye brukt på setre og hytter. Vi har også kleberstein ovner siden steinen har den gode egenskapen med å tåle høy varme.
Redskapet som man brukte når de tok ut kleberstein var trespader i forskjellige fasonger og størrelser, de brukte også kvase redskaper som tverrøks.
Klebersteinen ble først oppdaget i 1952 i forbindelse med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid. Klebersteinsbruddet ble funnet da arkeologen Arne Skjølvsvold i 1969 gjorde undersøkelser i bruddet. Her fant han ut at over 3000 til 4000 gryter har blitt tatt ut, og noen gamle trespader som ble levert til oldsak samlingen i Oslo. Arne fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på kvikneskogen.
Noen av metodene arkeologer bruker for å finne klebersteinsbruddet er radiologisk datering og karbon -14 datering.
I dag er det fredet kulturminner, her er det ikke lov til å gjøre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte og skjule kulturminner. Dette er bra for klebersteinsbruddet fordi da kan det få være i fred uten om at noen ødelegger en liten viktig del av Norges historie. For å bevare klebersteinen har Hedemark bestemt seg for å lede bort alt vann som legger seg i sprekker rundt bruddet og som løser opp klebersteinen. De vil også gjøre alt de kan slik at ikke sporene etter klebersteinsbruddet blir borte.
Klebersteinsbruddet er en del av Norges historie som folk burde se. Det burde ha vært skilter på riksvei 3 opp til bruddet. Ved bruddet kan det være et skilt med dens historie og at man må respektere kulturminnet. Vi kan også sende ut brosjyrer som er til rette lagt for barn, ungdom og voksne. Man kan oppfordre skoler til å dra opp dit på skoleturer siden det er en del av Norges historie. Det er mye man kan gjøre for å folk opp til klebersteinsbruddet, men man må passe på slik at vi ikke forsøpler det.
Kilder: http://www.lovdata.no,www/.http//no, wikipedia .org/wiki/Kleberstein, http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765 og tidslinjer1 historie vg2.
Klebersteinbruddet som finnes i Sandbekkdalen på Kvikne som er det eldste klebersteinbruddet i verden. Det var også her den oppstod som en størkningsbegart dypet av en vulkan i aktivitet. Den høye temperaturen i vulkanen dannet klebersteinen.
Kleberstein er en stein som opptrer aldri alene, du finner den alltid med andre bergarter. Hoved mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. Den har også mindre mengder med magnesitt, magnetitt, pyritt, pluss en hel rekke andre mineraler.
Kleber som du finner i fjellet er grå, men den kan også være grønn-hvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.
Kleberstein blir brukt til mye, spesielt i bronse og jern alderen. Her utkonkurrerte klebersteinen kjeramikkproduksjonen. I slutten av 1800 tallet ble klebersteinen tatt mer i bruk som byggerstein. Den ble et viktig hovedmaterial i mange kirker. Nidaros Domkirke er en av kirkene det har blitt brukt kleberstein i. Det var mange som brukte klebersteinen i husredskaper, noen av husredskapene den ble brukt til var spinnhjul, kokekar og støpeformer.
I dag har vi klebersteins gryter og peiser som blir mye brukt på setre og hytter. Vi har også kleberstein ovner siden steinen har den gode egenskapen med å tåle høy varme.
Redskapet som man brukte når de tok ut kleberstein var trespader i forskjellige fasonger og størrelser, de brukte også kvase redskaper som tverrøks.
Klebersteinen ble først oppdaget i 1952 i forbindelse med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid. Klebersteinsbruddet ble funnet da arkeologen Arne Skjølvsvold i 1969 gjorde undersøkelser i bruddet. Her fant han ut at over 3000 til 4000 gryter har blitt tatt ut, og noen gamle trespader som ble levert til oldsak samlingen i Oslo. Arne fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på kvikneskogen.
Noen av metodene arkeologer bruker for å finne klebersteinsbruddet er radiologisk datering og karbon -14 datering.
I dag er det fredet kulturminner, her er det ikke lov til å gjøre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte og skjule kulturminner. Dette er bra for klebersteinsbruddet fordi da kan det få være i fred uten om at noen ødelegger en liten viktig del av Norges historie. For å bevare klebersteinen har Hedemark bestemt seg for å lede bort alt vann som legger seg i sprekker rundt bruddet og som løser opp klebersteinen. De vil også gjøre alt de kan slik at ikke sporene etter klebersteinsbruddet blir borte.
Klebersteinsbruddet er en del av Norges historie som folk burde se. Det burde ha vært skilter på riksvei 3 opp til bruddet. Ved bruddet kan det være et skilt med dens historie og at man må respektere kulturminnet. Vi kan også sende ut brosjyrer som er til rette lagt for barn, ungdom og voksne. Man kan oppfordre skoler til å dra opp dit på skoleturer siden det er en del av Norges historie. Det er mye man kan gjøre for å folk opp til klebersteinsbruddet, men man må passe på slik at vi ikke forsøpler det.
Kilder: http://www.lovdata.no,www/.http//no, wikipedia .org/wiki/Kleberstein, http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765 og tidslinjer1 historie vg2.
Renessansen!
Renessanse betyr gjenfødelse, det er et godt ord på hva som skjedde på den tiden og det er nok ikke tilfeldig.
Før renessansen var Europa sittende fast i middelalderen der pest og sykdommer tok vekk store deler av folkemengden. Men når renessansen kom til Europa på ca 1350-1650 begynte folk å stille spørsmål som fikk dem arrestert og drept. Men litt etter litt gikk det kirkelige livssynet til et mer vitenskapelig livssyn, med grunnlaget av gjenfødelse av antikkens idealer og hvordan alt ble skapt. Litt etter litt ble folk mer og mer nysgjerrig og middelalderen begynte gradvis å løsne seg opp over hele Europa. Flere og flere mennesker begynte å interessere seg for enkeltmenneske, litteratur og kunst. Petrarca, Boccaccio og Shakespeare spilte en viktig rolle i litteraturens og kunstens forandringer.
Renessansen gjorde folk gladere og ga menneskene mer tro på seg selv og deres egenskaper.
Renessanse betyr gjenfødelse, det er et godt ord på hva som skjedde på den tiden og det er nok ikke tilfeldig.
Før renessansen var Europa sittende fast i middelalderen der pest og sykdommer tok vekk store deler av folkemengden. Men når renessansen kom til Europa på ca 1350-1650 begynte folk å stille spørsmål som fikk dem arrestert og drept. Men litt etter litt gikk det kirkelige livssynet til et mer vitenskapelig livssyn, med grunnlaget av gjenfødelse av antikkens idealer og hvordan alt ble skapt. Litt etter litt ble folk mer og mer nysgjerrig og middelalderen begynte gradvis å løsne seg opp over hele Europa. Flere og flere mennesker begynte å interessere seg for enkeltmenneske, litteratur og kunst. Petrarca, Boccaccio og Shakespeare spilte en viktig rolle i litteraturens og kunstens forandringer.
Renessansen gjorde folk gladere og ga menneskene mer tro på seg selv og deres egenskaper.
fredag 7. november 2008
Seksordsnoveller
Sommeren er over, vinteren er her!
Solen gikk ned, mørket kom igjen.
Nyt livet, det er snart over.
Jeg kom og de andre gikk.
Smerten kom og alt ble svart.
Hjerte knuses og alt er borte.
Et skrik av redsel bryter natten.
Kniven skjærer igjennom kjøtt og blod.
1 2 3 4 5 6
Solen gikk ned, mørket kom igjen.
Nyt livet, det er snart over.
Jeg kom og de andre gikk.
Smerten kom og alt ble svart.
Hjerte knuses og alt er borte.
Et skrik av redsel bryter natten.
Kniven skjærer igjennom kjøtt og blod.
1 2 3 4 5 6
TRELLER I VIKINGERTIDEN!
I vikingertiden fantes det mennesker som sjelden satte sine spor i vår historie. Disse menneskene var treller, mennesker eid av andre. Trellene var mennesker oppvokst som slaver på gårder eller røvet bort fra hjemlandet, og solgt eller ble brukt som slaver til høvdingene som eide skipet de ble røvet bort med.
Problemstilling: Hvordan levde trellene og hvilken rolle spilte de i vikingertiden?
Treller i vikingertiden var lavere en et husdyr, de var en persons eiendom som ikke hadde rett til å stille noen krav eller rett frihet. De fleste trellene var fanger vikingene hadde med seg fra tokt, mens andre ikke hadde noe annet valg hvis de ville overleve kalde vintre og få mat i magen. Barn som ble født av treller ble trell selv, barna hadde ikke noen anna valg en å begynne å jobbe med en gang de kunne gå. De fleste store høvdinggarder hadde treller som arbeidet for dem helt ned i fire års alderen. Det var ikke noe kjære mor får trellbarna, de jobbet fra morgengry til langt ut på kvelden. Og når ungene var for små til å straffes når de mistet noe eller gjorde feil var det moren som tok i mot pisken eller slagene fra overhodet, men trellungene var ikke så gamle før de måtte ta straffen selv.
Grunnen til at vi i det hele tatt vet om trellene i vikingertiden, er pågrunn av de gamle norske lovene. Hele sammfunnsbildet til vikningene kan beskrives ut fra lovene, fra hvilken rang folk hadde eller hvor stor rikdom de hadde. Det finnes et mangfold av treller i disse lovene, spesielt i landskapslovene på 1100 tallet. Trellene spilte en stor rolle får økonomien til høvdingen. Spesielt i jordbruket der de gjorde et utsøkt arbeid, med å lage frodige lange jorder. De store frodige jordene son viste mer av høvdingene makt, skjedde mange dødsfall av trellene. Siden de ikke kunne bestemme arbeidsmengden eller hvor raskt de skulle jobbe kollapset trellene mange ganger på jordene. Det var selvfølgelig ikke bare på jordene trellene spilte en stor økonomisk rolle. De spilte også en stor rolle innen handel, de ble solgt til Østen der det var stor drift av menneskehandel i middelalderen.
Det var stor forskjell fra gard til gard når det gjaldt levevillkårene til trellene. På de fleste garder hadde trellene lite mat, bare klærne de gikk i, hvis de var heldige hadde de en liten seng laget av halm. På disse gardene var det stort mangfold av trellene som døde, de døde av kulde, kollapset av sult og utmattenhet, i noen tilfeller ble de også slått i hjel. Det var selvfølgelig ikke lov og slå i hjel trellene, men de var ingen som stoppet det eller brydde seg om det når det skjedde. På noen få garder rundt omkring levde trellene bra, de var fortsatt i lavere rang enn hunder men de fikk nok mat, varme klær om vinteren, et sted å sove, ble sjelden slått og fikk nesten jobbe i sitt eget tempo.
Noen av trellene var fanger fra viking tokter mens andre ble født som trell eller hadde ikke noe annet valg hvis de ville overleve. Trellene levde og ble behandlet forskjellig fra gard til gard, og selv om vi ikke vet så mye om dem så spilte de en stor rolle får økonomien i landbruken og handel.
Kilder: Aschehougs Norges Historie bind2, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon nr14 og Daria.no(slaver).
I vikingertiden fantes det mennesker som sjelden satte sine spor i vår historie. Disse menneskene var treller, mennesker eid av andre. Trellene var mennesker oppvokst som slaver på gårder eller røvet bort fra hjemlandet, og solgt eller ble brukt som slaver til høvdingene som eide skipet de ble røvet bort med.
Problemstilling: Hvordan levde trellene og hvilken rolle spilte de i vikingertiden?
Treller i vikingertiden var lavere en et husdyr, de var en persons eiendom som ikke hadde rett til å stille noen krav eller rett frihet. De fleste trellene var fanger vikingene hadde med seg fra tokt, mens andre ikke hadde noe annet valg hvis de ville overleve kalde vintre og få mat i magen. Barn som ble født av treller ble trell selv, barna hadde ikke noen anna valg en å begynne å jobbe med en gang de kunne gå. De fleste store høvdinggarder hadde treller som arbeidet for dem helt ned i fire års alderen. Det var ikke noe kjære mor får trellbarna, de jobbet fra morgengry til langt ut på kvelden. Og når ungene var for små til å straffes når de mistet noe eller gjorde feil var det moren som tok i mot pisken eller slagene fra overhodet, men trellungene var ikke så gamle før de måtte ta straffen selv.
Grunnen til at vi i det hele tatt vet om trellene i vikingertiden, er pågrunn av de gamle norske lovene. Hele sammfunnsbildet til vikningene kan beskrives ut fra lovene, fra hvilken rang folk hadde eller hvor stor rikdom de hadde. Det finnes et mangfold av treller i disse lovene, spesielt i landskapslovene på 1100 tallet. Trellene spilte en stor rolle får økonomien til høvdingen. Spesielt i jordbruket der de gjorde et utsøkt arbeid, med å lage frodige lange jorder. De store frodige jordene son viste mer av høvdingene makt, skjedde mange dødsfall av trellene. Siden de ikke kunne bestemme arbeidsmengden eller hvor raskt de skulle jobbe kollapset trellene mange ganger på jordene. Det var selvfølgelig ikke bare på jordene trellene spilte en stor økonomisk rolle. De spilte også en stor rolle innen handel, de ble solgt til Østen der det var stor drift av menneskehandel i middelalderen.
Det var stor forskjell fra gard til gard når det gjaldt levevillkårene til trellene. På de fleste garder hadde trellene lite mat, bare klærne de gikk i, hvis de var heldige hadde de en liten seng laget av halm. På disse gardene var det stort mangfold av trellene som døde, de døde av kulde, kollapset av sult og utmattenhet, i noen tilfeller ble de også slått i hjel. Det var selvfølgelig ikke lov og slå i hjel trellene, men de var ingen som stoppet det eller brydde seg om det når det skjedde. På noen få garder rundt omkring levde trellene bra, de var fortsatt i lavere rang enn hunder men de fikk nok mat, varme klær om vinteren, et sted å sove, ble sjelden slått og fikk nesten jobbe i sitt eget tempo.
Noen av trellene var fanger fra viking tokter mens andre ble født som trell eller hadde ikke noe annet valg hvis de ville overleve. Trellene levde og ble behandlet forskjellig fra gard til gard, og selv om vi ikke vet så mye om dem så spilte de en stor rolle får økonomien i landbruken og handel.
Kilder: Aschehougs Norges Historie bind2, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon nr14 og Daria.no(slaver).
Abonner på:
Innlegg (Atom)